Dagene går. Jeg står i en situasjon hvor jeg bare venter. På samme tid som jeg heller ikke bare går å venter på at noe skal skje. Jeg venter på et brev fra nav, og vet hva som står der. Men jeg går ikke å tenker på det. Jeg skal testes ut på om jeg kan jobbe.
Det blir veldig mye på nettet for tiden. Maskinen går litt varm. Okkuperer meg nok litt mye. Det kjennes når jeg en gang ut på morgensiden kommer meg i sengen.
Men det har blitt mye nå. Åpner, blogger og søker. Morsomt, og det er noe som skjer, men jeg kan nesten savne den tiden jeg ikke hadde maskin og nett. Vel, det roer seg vel, når alt er oppe å går.
Kjenner at det er noe på gang, i forhold til meg selv. I forhold til min kropp og de smertene og slitet jeg har levd med der. Men også i forhold til integrering av mitt egentlige meg. Drømte jeg så inn i øynene til en liten baby. Det var som å se hele verden. Mitt nyfødte meg. Jeg ser inn i øynene på mitt nyfødte meg.
Jeg vil puste. Puste inn hele meg, hele denne fantastiske guddommeligheten, hele den menneskelige erfaringen. Jeg tror jeg fåt logge meg av. Legge meg tidlig, å puste hele meg inn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar