Lemurias smerte helbredes!

Lemuria var et rike som befant seg midt i Atlanterhavet i jordens tidligste periode. De "fremmede" som kom inn her, kom først og fremst for å arbeide med selve jorden, Gaias bevissthet. De var lite opptatt av menneskene som levde her. Deres jording var ganske svak, og de bar altså med seg større deler av sjelens skaper bevissthet.
Lemuria står først og fremst for en sensitiv og emosjonell høy bevissthet. Det har kommet opp en del sjels minner, for mennesker fra denne perioden. Noen kom inn som Lemurere og minnes hvordan de "fløt" rundt i de "himmelske hagene". Mens andre har minner fra å være tjenere og slaver for disse.
Men Lemurerne ville også gjerne undervise og lære menneskenes denne helheten de levde i. Mye av denne læren, finner man spor i Buddismen og i andre natur religioner, som bredte seg ut, rundt Atlanter havet.

De som senere kom inn på Atlantis, kom med en sterkere mental logisk bevissthet. Men disse hadde allerede mistet mye av sin sjels direkte skaperkraft. De var mer opptatt av teknikk, krystaller og i å forske og eksperimenter på mennesket, dets DNA og søkte gjennom dette å finne det "guddommelige" frøet.
I møtet med Lemererne, oppstod det da en konflikt mellom det logiske og det emosjonelle verdisystemet. De misunte Lemurernes direkte fysiske skaperkraft, som de brukte i forhold til jordens liv og planter, og i det de bredte ut sin makt her på jorden,utviklet denne konflikten seg til en direkte fiendeerklæring. I sin våpenteknologi, var Atlanterne mye mer villig til å bruke sterke ødeleggende krefter. Da de allerede hadde mistet denne helhetsfølelsen med både jorden og alt liv som fantes der.
Fra flere hold, ser det ut som om de mot slutten av denne krigen mellom Lemurere og Atlantere, kidnappet og holdt Lemurske kvinner, som "tjenere". Og tvang dem til å bruke sine direkte skaper evner for Atlanterne.

Krigen endte i at Atlanterne sprengte hele Lemurias enorme øy, til himmels. Men i dette brøt de også igjennom selve jorden skall, og siden den tiden har det vært en enorm flenge, som hele tiden pumper opp lave og skaper nytt land, midt ut i Atlanterhavet.
Hele "The Ring of Fire" som går rundt Atlanterhavet, er restene etter denne hendelsen. Og i alle kulturer rundt Atlanter havet, finner man rester etter deres visdom, lære og bevissthet.
Der var i denne krigen, som Atlanterne vant og sprengte hele Lemurias øy i filler, som konflikten og undertrykkelsen av hjertebevisstheten startet opp. I dette ligger da en undertrykkelse av hele den feminine energien.
I denne ringen, beholdt man allikevel en bevissthet om å finne en likestilt balanse. Selv om dette etterhvert forsvant i en sterk maskulinisering i mange av disse landene som ligger rundt Atlanterhavet. Blant annet Japan.

Jeg tror ikke jeg er alene i en følelse av at det vekkes en sterk og veldig gammel sorg, i dette som har skjedd nå, med katastrofen i Japan. I både deres og andres deler av Østen, og på Vestsiden av Amerika har økonomisk vekst, materialisme og sterkt kontroll holdt disse tingene nede. Det er en skapelse vi i hele verden har vært med på. Så det handler ikke om å skylde på en mindre del av verdens befolkning.
Det er selve jorden som har holdt denne sorgen etter disse overgrepene mot den feminine emosjonelle visdommen og bevisstheten.

Nå i denne oppvåkningen, handler det om for hver og en av oss, å integrere og forløse vår egen hjerte energi. Ikke holde fast på gamle uforetter, urettferdigheter og smerte. Men gjennom tilgivelse og aksept, være med, sammen med selve jorden, forløse disse gamle smertene. Og den "evige" konflikten vi alle har levd og skapt, mellom vår høyre og venstre hjernehalvdel. Vår emosjonelle bevissthet har vært begrenset av gamle mønster vi selv har skapt, og reagerer automatisk i henhold til disse mønstrene. Derfor har så mange mennesker mistet kontakten med denne visdommen, og denne sansen, som våre følelser egentlig er.
I denne fornektelsen, har vi alle sammen skapt enormt mye mer smerte, sykdom og galskap. Og frykten for følelser og emosjoner, kampen for kontrollere dem og all den energien våre kropper må bruke for å holde lokket på, er vårt største helseproblem i verden i dag.
Kanskje har kulturene i Østen, med Japan i spissen, utvist en slik selvkontroll i sin higen etter å lykkes økonomisk. Der må de i dag gå på Smilekurs, for å forhold seg til vestens handelspartnere. Fordi all form for følelser har under konfusianismen spesiel, og kulturen generelt, vært et tabu. Mye av Zen buddismen har vært bortvist til turist attraksjoner og gamle historier.

Vi er alle med i jordens oppvåkning, gjennom våre egne liv. Derfor vil jeg bare sende en dyp takknemlighet til det som har skjedd, fordi jeg ser hvor viktig dette er for hele verden. Gammel energi av sorg og smerte, som jorden har holdt, er vi nå i stand til å hente inn i gjennom vår egen sjels aksept og kjærlighet. Tiden har kommet for at Lemurias gamle smerte kan heales og forløses. Mye av dette håper jeg også nå vil skjer, i dette fryktelige som har skjedd. Hundrevis av mennesker har tatt med seg mye av denne energien allerede, gjennom denne katastrofen.
Mange vil nok fortsatt sette sin tro og forhåpninger på intellektuell logisk kontroll og beskyttelse. Men jeg tror at mange også vil se, at livet ikke handler bare om økonomisk vekste, høye bygg og prestasjoner.

Vi bærer alle, som mennesker en arv i disse minnene og denne smerten. Selv om ikke alle opplever dette som personlige sjelsminner. Vi kan derfor også alle, sende kjærlighet og aksept i denne forløsningen som har skjedd. Å tillate at dette også blir vår egen personlige oppvekkelse i vår egen personlige emosjonelle bevissthet, av tilgivelse og forløsning.